haa

Ja, tror sommeren har komt. Halv 7 om morgenen var det allerede 18 grader ute og tempraturen gikk bare oppover. Tror den var 29,7 på et tidspunkt jeg så. Nesten 30 grader, det er litt mye! Personlig er jeg mer glad i kaldt vær, men skal ikke klage over litt sol ^^

-Haa

Oppgaveheftet faller tungt foran meg på pulten. Med bedende øyne kikker jeg opp på læreren, men som vanlig strener hun rett forbi. Hensyn til andres behov er ikke noe slike som henne trenger å tenke på.
Matet med 16 sider informasjon setter jeg med godt til rette på den harde kontorstolen. ?Oppgaver er det eneste som kan gi oss en kunnskapsrik framtid.? Optimisten i meg forteller meg slike ting, men det finnes mer enn én stemme i hodet mitt, og de andre er dessverre mye mer bråkete. Det å prøve å holde styr på tre uenige folk bare ved hjelp av tanker er ofte en utfordring. Dagen i dag er intet unntak.

Oppgitt hviler jeg hodet i hendene, håndflatene dekker øynene. Den indre diskusjonen fortsetter. Noen vil sove, andre vil synge og resten er snille og hører stille etter. Enighet er et ukjent ord i denne verdenen, skriking er derimot meget vanlig. Den knappenålsstille stemningen i klasserommet hjelper ikke ? alt blir forverret når jeg er den eneste som ?snakker?. Frykten for at ordene renner ut av hjernen, at de sniker seg ut gjennom ørene eller nesen er der hele tiden, og paranoide tanker presser på. Ro er en luksus ikke alle får, men med hard konsentrasjon og rolig pust er det alltid mulig å oppnå.

Dagen min er ikke en av de verste. Hele 3 timer gikk før maset begynte, og det kommer nok bare til å ta 10 minutt for å roe dem ned igjen. 10 minutter med ro og avslapning, det er ikke for mye å forlange. Flere stemmer kan høres, denne gangen fra klasserommet og mine medelever. Det å kunne gjøre seg selv usynlig er en grei ting til tider, spesielt i dette øyeblikket. Ingen kommer til å forstyrre en uskyldig liten pike som helt klart har noe som plager henne.

Stemmene lystrer etter hvert, de blir svakere og svakere. Med et utpust forandrer det seg: noe krasjer hard i fjeset mitt. Sjokket får rabalderet til å oppstå igjen, dobbelt så høyt denne gangen. Panikken sitter helt oppe i halsen: kastet læreren noe på meg for å få oppmerksomheten min? Falt hodet mitt ned i pulten idet jeg reiste en liten tur til drømmeland? Har elevene fått tak i ball som de leker inne med?
De tre alternativene flyr gjennom hodet mitt samtidig, men blir fort kassert når jeg ser han som går forbi meg på høyre side. Fliret, den stolte holdningen og latteren som unnslipper leppene hans får tårene til å presse på. Sammenbrudd er aldri gøy, men i klasserom er det rett og slett uutholdelig. Diskré forsvinner en uskyldig liten pike inn til sin private verden. Alt slipper fri, men allikevel ender det ikke i kaos, bare en hulkene avtale om å stå sammen som den ene person vi er.

mye tekst, men føltes bra å skrive det
-Haa

And I believe everyone has at least one, deep inside. It might be hard to find, but it's in there... But there's a question that's been haunting me for the past year or so: when people say you should folow your dreams, should we really listen to them? Should we chase the dream if it only can be described as unrealistic? They also say nothing is impossible, that if you want it enough, it will eventually be yours. But is it such a good idea to get whatever we want? 

I'm not sure, are you?

-Haa

For ikke så alt for lenge siden ble Norge sett på som lutfattig, bare et stykke kald jord som kanskje en gang i framtiden kunne bli beboelig. Synet forandret seg fort når oljen dukket opp, vi ble plutselig veldig rike alle sammen. Det er mange ting som følger med når man er i ferd med å bli en velstandferd og jeg skal ikke starte en politisk diskusjon her om hva vi burde og ikke burde gjøre, det jeg vil snakke om er nemlig sett på som et "mindre problem" blant folket: matutviklingen vår. Jeg kunne lett skrevet 10 sider om forskjellige matutvikling tema, men det jeg sikter til i dag er det med at "ferdig på 1-2-3" produkter begynner å invadere oss, og vi holder på å miste gleden av å stå på kjøkkenet å perfeksjonere næringen vi putter i oss. Istedenfor å koke fiskekraft, melk, vann sammen med gulrøtter, poteter, vårløk, hvitløk, kålrot, løk, torsk og laks i til sammen 45 minutter, velger man å stikke til butikken og kjøpe en pose med pulver man tilsetter litt vann og etter et 10 minutter kan man glede seg over såkalt "god suppe". Kanskje den er god, eller kanskje det er bare vi som har blitt vandt til den vasslige smaken slike poser fører med seg, så vi kaller det middag og går ikke mer i detalj enn dette.

"Men denne maten sparer oss masse tid og gjør at vi kan gjøre andre ting, så det er vel bare bra?" Jeg må nok svare dette spørsmålet med et spørsmål: hva er de andre tingene du skal gjøre? Jobb, pc og tv vil jeg tro de fleste kommer til å svare, noe som er meget trist. Alle disse tingene er nymoderne ting, noe som stadig forandres. Mat er noe som har vært nødvendig helt fra tidenes morgen, og vi burde ta oss tid i hverdagen til å lage mat. Se på det som gamle tradisjoner man må ta vare på, noe som hele verdens befolkning har til felles. Burde vi ikke verdsette den tiden som brukes for å nære oss istedenfor å gi denne gleden til store firma som stapper oss fulle med E-stoffer?

Vel, det er hovedsakelig det jeg har lyst til å få fram her i dag. Mat er herlig, ikke sett det sist i prioriteringsrekken. 

-Haa

Jepps, det eneste jeg har gjort idag er å ligge på gulvet å se på filmer. Med en gang jeg må reise meg for å hente mer vann o.l. svaier hodet mitt fram og tilbake, som om jeg var på en båt i storm. Ikke det herligste i verden, nei, men tror ikke det kommer til å utvikle seg noe særlig videre. Så, for å underholde dere der ute, tenkte jeg at dere skal få se filmen jeg og Linni har produsert iløpet av de siste ukene i fri plattform :)

 

-Haa

Norges nasjonaldag, vår stolthet. Barn i finklær kryr det av i gatene, sola skinner og velkjente toner kan høres fra byens mange korps. En lang rekke av barn, musikanter og voksne snirkler seg gjennom byens mange omveier, inneramt av jublende publlikum. Kansje det er foreldrene dine som klapper? Kansje kusinen din? Eller noen du aldri har sett før, men de klapper alikevel for deg. Følelsen er god, selv om beinene verker og det svir i halsen etter all skrikingen. Tanken på is og pølser etter toget driver deg videre og du ender opp foran narvesen på torget, med 30kr i hånden. Nok til is? Ja. Nok til pølse? Ja. Nok til begge? Nei. Isen inneholder mest sukker, så det blir selvfølgelig det du velger. Folkene på torget nyter solstrålene, du føler deg helt usynlig der du står i mengden. "Så mange folk kan det umulig bo i denne lille byen," tenker du, og kansje har du rett. Kansje noen av dem er tilreisere, men innerst inne vet du at mesteparten er innbyggere her som på andre dager ikke våger seg ut i sollyset. 17. mai er alltid en strålende dag, aldri sykdom eller sorg på denne dagen.

Årets nasjonaldag var beklageligvis unntaket. Regn høljet ned hele dagen, eller, vertfall de timene vi gikk å spilte. Ikke akurat gøy når du må fysisk tilte hornet 180 grader for å få ut vannet som samler seg nedi og skaper ulyder.... Betennelsen som ligger og lurer i halsen hjelper heller ikke å løfte humøret, men heldigvis finnes fortsatt noen kjente fjest rundt meg, og det trøster. Så har vi selvfølgelig mat, dagens store is-dag må jo brukes til det ytterste - 2 snickersis - selv om det er som knivstikk i halsen, men sammen med med kinamat blir det jo en varm/kald kontrast som annulerer seg selv, hvis man velger å se på det slik. 

Neida, jeg har hatt en fin dag, har bare et virrvarr inni hodet mitt som jeg har lyst å slippe unna. Dt er ikke mulig, visstnok....

-Haa

Dagen i dag har gått veeeeldig fort, selv om den har vært ganske stressende. Var ikke hjemme før halv 6 pga. vi ikke fikk utsettelse på oppgaven, men fikk ikke tid til å gjøre annet enn å ta en bolle i hånden og kjøre på korps. Siden det er 17. Mai i morgen var det siste øvelse idag, så er det ut kl. halv 10 i morgen for å spille i både barne- og borgertoget. Jeg synes selvfølgelig det er litt stress, men det er jo tross alt Norges bursdag, og jeg synes vi skal kunne sette av denne dagen til tog og mat :]

Min pene manikyr ^^
-Haa

I morgen er 16. Mai, dagen før 17. Mai og ukens siste skoledag. Pga norges bursdag og Malins bursdag for 3 måneder siden har jeg lovt å ta med kake ^^ Så, på PassionForBaking fant jeg en som så veldig god ut: cookies and cream blondies, altså blondies (brownies med hvit sjokolade) med oreo og kremost. Jeg måtte selvfølgelig improvisere litt, så istedenfor at oreoene og kremosten skulle være i midten av kaken, marmorerte jeg det inn i den på slutten. Kansje det er en god ting, kansje ikke, er ikke helt sikker :P Men den var vertfall god -hinthint til de som burde glede seg til i morgen-

Dere skulle vel kansje likt å gå på vågen nå, ikke sant? :D
-Haa

Tid er et så vanskelig begrep. Hvor mye tid har man egentlig? Er det nok? Kommer man til et sted i liivet der man får mer tid? De fleste maser på om at de ikke har nok tid og at de alltid er så travle, og jeg er til tider en av dem. Når jeg kom hjem fra skolen idag følte jeg at dagen allerede var over, at alt som var igjen var å sove. Men etter 4 timer er jeg fortsatt våken, og hva har jeg brukt denne tiden på? Internett og tanker. Ja, én av tingene er jo ganske nyttige, men jeg kunne jo like så godt ha jogget en tur og tenkt samtidig.
Kansje det ikke hadde vært det samme, kansje det hadde vært feil? All den tiden jeg sier jeg er opptatt, det er jo på en måte bare løgn? Jeg kunne brukt den tiden til noe mer forsnuftig, men neida, de er jeg visstnok for lat til. Nok en gang tenker jeg tilbake på at jeg venter på å få leve, mens jeg egentlig burde bruke tiden akurat her og nå til å leve. NÅ!

bilde fra symbleupon, blogg.no er helt klikka med bildene...

-Haa

Da tror jeg endelig jeg er ferdig med analysen min av rio. Har hatt ganske mange måneder på meg for å få den gjort, og idag - nesten 2 uker over innleveringsfristen - er alle de 6 punktene dekket (ja, analysen skal inneholde 6 forskjellige punkter: protagonisten, noe skjer, protagonisten nøler, PONR, klimaks og avsluttning + fakta om filmen, miljø og konklusjon). Så, da har jeg 3 dager til finpussing før min innleveringsfrist går ut, tror nok dette skal gå fint :)
Har forresten lyst til å legge hele analysen for dere som gidder å lese den, men tviler på at jeg gjør det siden den ble ganske så lang etterhvert... Hvis noen er interreserte kan jeg alltids lage legge det ut på dropbox eller noe slik, 

 
4804 ord på 9 sider

brokkoli, asparges, biffstrimler, gulrot og løk i wok... Nam :3



-Haa