Hvor går grensen?

Av og til lurer jeg på hvorfor jeg i det hele tatt blogger. Hvorfor gidder jeg? Hva skriver jeg om? Kommer noe godt ut av det?
Når jeg først startet opp for 3 og et halv år siden(!) fortalte jeg generelt sett om ting som skjedde i hverdagen; jeg hadde endelig et sted å vise til verden hva mine hobbyer var og hva jeg holdt på med (tittelen på bloggen er fortsatt "min lille blogg om mitt lille liv" som den var når jeg startet) og det var egentlig nok, det var det jeg hadde behov for. Senere begynte jeg å skildre korte øyeblikk i dagliglivet på en spennende måte (husker det var noe med en kanonball jeg fikk slengt i fjeset) noe jeg synes var veldig gøy, samtidig som jeg fikk positiv tilbakemelding. Det motiverte meg til å skrive mer, which I did.
Den siste tida (les: de 18 siste månedene) har jeg egentlig ikke vært fornøyd med bloggingen. Det holder seg fortsatt på et overfladisk nivå, selv om hodet mitt har utviklet seg til et filosofisk monster som verker etter å få ytre sine meninger. Men er det trygt? Er dette virkelig ting som jeg vil at folk skal lese? Er dette ting som jeg vil at mine folk skal lese? Ja, jeg vil egentlig det, men jeg tørr ikke. Jeg orker ikke tanken på at tanter og onkler, bestemødre og bestefedre skal lese de tingene. Tenk om de dømmer meg for det, tenk om de ikke liker at jeg er såpass ærlig som jeg har lyst å være? Og det er ikke bare familie jeg er redd for heller, men hva om de vennene jeg enda ikke har møtt tilfeldigvis leser et trist innlegg på bloggen min og dømmer meg for det? Hva om noen som helst dømmer meg for en liten ting i livet mitt, bare for jeg skrev det ned her ute?!

Jeg vet ikke om dere forstår meg helt, men poenget er at jeg er redd. Redd for å være kjedelig, redd for å ikke tilfredsstille mine egne behov, redd for å krysse den usynlige linjen alle andre enn meg kan se. Samtidig vet jeg at om man vil gå framover - et mål som alle bør ha for framtiden - må man faktisk være litt redd (kansje jeg til og med fortjener å være redd; dette svarte hullet gjør meg tryggere enn jeg burde være!).
Så vær så snill, hvis du har lest dette og har en mening, si det til meg. Kommentarfeltet, twitter, tumblr, facebook; hvor som helst. Til og med i virkeligheten - face2face - kan du si det, og om du synes det er vanskelig å komme inn på et slik tema på en naturlig måte, er det bare å prikke meg på skulderen og si kodeordet "julekalender i mai" så er vi inne på temaet. Og for å ikke gjøre det kleint kan jeg gi deg en klem etterpå og komplimere deg fordi du ser så fin ut på håret idag. Har vi en deal? Jeg håper inderlig det, ellers er jeg redd denne bloggen får støvallergi snart...!







og du skal vite at dette tok meg over en time å skrive... som sagt: redd
-Haa

Én kommentar

Frode L. Aase

01.02.2013 kl.18:03

Ærlighet er ingenting å være redd for, i alle fall min mening, og filosofi er noe alle har i en viss grad. Så det må du bare uttrykke. Ikke dømm dine dømmere, men viktigst av alt, ikke dømm deg selv! Det er din blogg og dine grenser. Bloggen din er en åpen dagbok som du skal ha nytte av, og som andre kan lese. Men det er din blogg og den er for deg ^^

Skriv en ny kommentar

hits