Jeg er glad jeg kan drømme

Tanken på at det finnes folk der ute som ikke drømmer om kvelden er fremmed i hode mitt. De slipper å oppleve marerittenes skrekk, ja, men tenk bare på alle de herlige tingene de aldri vil oppleve? Min underbevissthet skaper nye verdener fullt av ukjente, herlige folk for meg, og jeg får tilbringe timer og dager sammen med dem i løpet av de få minuttene drømmen egentlig varer. Senest i går møtte jeg drømmegutten på noe som virket som en leir som vi begge var med på, og vi hadde det fantastisk sammen! Vi løp rundt og gjorde egentlig ikke noe spesielt, men stemningen gjorde meg så innmari glad. Selvfølgelig er det trist å våkne opp til den grå virkeligheten igjen, men det er jo her kroppen hører til, og det er tross alt den som lar oss drømme også.













Gry Eilién sin 13års dag idag, så unger og muffins it is
-Haa

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits