sometimes, I feel too aware of the things around me

Det er vanskelig forklare hvordan jeg har det akurat n, som et tomt rom har pnet seg inni meg igjen.
Fant ut at det har gtt 3 r siden jeg begynte se p youtube videoer for se p ting, ikke bare hre p musikk. Det hres kansje ikke s mye ut, men jeg er ikke engang 18, s for meg er 3 r en hel del. Nesten 1100 dager. og hva gjr jeg egentlig hver dag? Spis, sov, forlang ting, pust, bruke ressurser; mitt liv oppsumert med 5 sm begrep.
Hva er egentlig vitsen med dette her? Hvorfor skal jeg mtte lpe rundt nede p jorden, se p mens sandkorn renner ut av timeglass mitt, uten kunne gjre noe med det? Hvorfor m jeg ha denne hjernen som spinner rundt alle disse vanskelige sprsmlene? Hva er jeg vel godt for? Hvis jeg ikke hadde vrt her kunne en annen levd et bedre liv. Kunne s mye smerte vrt unngtt. Kunne alt vrt bedre for begge partene. Da hadde jeg sluppet sitte her tenke p at 3 r er en helt sinnsykt lang stund og at jeg skal klare meg enda flere perioder med 1095 dager. Det vokser til 10 r, s til 20, og snart ligger jeg i graven, dd pr. hundrende dag, og ingen husker hvem jeg engang var. S hvorfor er det da s viktig bli husket nr man vet det aldri vil skje? Aldri lenge nok, aldri godt nok.


I 2010 begynte jeg med perledyr, denne ble laget til stine en gang p sommeren


I 2010 kjpte jeg ting p internett uten lov av foreldrem og tenkte jeg skulle betalingen i konvolutt til selger


I 2010 var jeg bakemester harepus


I 2010 spiste jeg verdens beste (og mest fettete) plse p tur mellom hellvik-egersund


I 2010 s jeg mamma mia! live i oslo med tante Elisabeth og mor

"a time of too many thoughts" av Hanne A. Heien
-Haa

n kommentar

Kyotcha

22.04.2013 kl.21:47

Dette kalles eksistensiell krise, velkommen i klubben!

Skriv en ny kommentar

hits