For en irriterende dag

Jeg våknet til vanlig tid, relativt uthvilt, og var klar til å sykle til skolen for aller første gang. Laget meg en kjapp frokost, hoppet på sykkelen og tråkket nedover bakken. Etter en liten stund la jeg merke til det var utrolig hardt å sykle på flat mark. Et lite blikk ned forklarte hvorfor: punktert fremhjul. For annen gang. Uten å ha rørt den.
Naturligvis var det bare å snu, parkere sykkelen ved gjerdet og prøve å rekke toget, men nedia, det suste forbi idet jeg gikk ut av døra. Min siste utvei var å ta bussen - ulovligt siden kolumbuskortet gikk ut i går - og det herlige morgenrushet fikk meg til å komme 5 min for sent, noe som skaffet meg årets første anmerkning. Jippi.

Utover dagen gikk ting ganske kjappt og greit, helt til hjemveien stod for tur. Du vet hvordan i ingen bussjofører egentlig bryr seg om du scanner kortet eller ikke? Vel, for første gang i historien møtte jeg et unntak på denne reglene.
Jeg gikk inn og satte meg alene, vel vitende at kortet mitt fortsatt var utgått (en hel dag, oioioi så sinnsykt mye!!!!!!!) og tenkte at dette kom til å gå helt fint, det var jo bare snakk om en liten tur til ganddal. Men tror du ikke at bussjoføren kommer gående bak til meg og informerer meg, samt alle andre på kjøretøyet, om at jeg ikke betalte?
Så jeg går fram med hodet hevet så godt jeg kan, og prøver om kortet kansje funker alikevel. Nei. Så var det tilbake til setet å hente bankkortet, men da ropte selvfølgelig sjoføren "HEEEEY!!" som om jeg hadde tenkt - etter alt tilsnakket - å bare sette meg på plass å late som ingenting. Jeg vet at ungdommen generelt sett er frekke, men hallo; det er da måte på hvor dømmende man skal være!
Så kom jeg fram med kortet for å betale de tre millioner kronene det koster for å være 6 minutter på bussen, men da bare smilte han ondskapsfullt og sa "jeg tar ikke kort". På dette punktet var jeg så sinnsykt lei at jeg trampet tilbake, grabbet med meg sekken (sølte kaffe på meg selv. ouch.) og marsjerte ut av bussen. Med tårer i øynene, selvfølgelig, siden jeg er så sinnsykt voksen av meg og tåler å bli latterligjort foran fremmede. Etter et kvarters tid kom jeg meg endelig hjem med toget; 300 kroner fattigere og uten noen som helst form for verdighet, men hvem trenger vel den?!









-Haa

Én kommentar

Vibeke

14.09.2013 kl.15:43

Uuffda.. For en dag du har hatt!

Men jeg må bare si at du skriver utrolig bra!

Skriv en ny kommentar

hits