Luftens rotter?

Jeg har flere ganger hrt at duer - de vanlige, gr byduene - blir omtalt som luftens rotter, men har aldri klart si meg enig. Ikke er jeg noen dueelsker heller, men det er noe med disse fuglene som facinerer meg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren p det, men tror det har noe gjre med hvor tamme de blir rundt folk med mat.
Et eksempel p dette er selvlgelig Markusplassen i Venezia der turisster mater dem med trre maiskorn gjennom hele dagen, men jeg har ogs sett en mer "personlig" hendelse med mat og fugler:

I parken ved Breiavatnet i Stavanger krler med bde mker, ender og duer, og en dag satt jeg og kikket p dem fr jobb. Etter en liten stund kom en mann og satte seg p en benk nede ved vannkanten, og plutselig flokket alle fuglene rundt ham. Mange stod nede p bakken mens noen hoppet opp p benken han satt p, andre igjen landet p den tomme hndflaten han stragte ut til dem, som om de kjente og hadde et tett forhold til denne mannen. Det var ganske facinerende se p, og jeg har i etterkant tenkt p hvor ofte han m komme med mat til dem for at de kjenner han igjen s godt. Fugler har ikke noe srlig god luktesans, bruker de da visuelle spor for gjennkjennelse? If so, hvordan er det da nr han han skifter klr? Hvordan fungerer det hele?

Selvflgelig forstr jeg sammenhengen mellom dyr og mat og instinkt og tilpassningsdyktighet, men jeg synes allikevel det er stilig tenke p.













-Haa

n kommentar

20.12.2014 kl.17:31

hmm

Skriv en ny kommentar

hits