Tekst

Luftens rotter?

Jeg har flere ganger hrt at duer - de vanlige, gr byduene - blir omtalt som luftens rotter, men har aldri klart si meg enig. Ikke er jeg noen dueelsker heller, men det er noe med disse fuglene som facinerer meg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren p det, men tror det har noe gjre med hvor tamme de blir rundt folk med mat.
Et eksempel p dette er selvlgelig Markusplassen i Venezia der turisster mater dem med trre maiskorn gjennom hele dagen, men jeg har ogs sett en mer "personlig" hendelse med mat og fugler:

I parken ved Breiavatnet i Stavanger krler med bde mker, ender og duer, og en dag satt jeg og kikket p dem fr jobb. Etter en liten stund kom en mann og satte seg p en benk nede ved vannkanten, og plutselig flokket alle fuglene rundt ham. Mange stod nede p bakken mens noen hoppet opp p benken han satt p, andre igjen landet p den tomme hndflaten han stragte ut til dem, som om de kjente og hadde et tett forhold til denne mannen. Det var ganske facinerende se p, og jeg har i etterkant tenkt p hvor ofte han m komme med mat til dem for at de kjenner han igjen s godt. Fugler har ikke noe srlig god luktesans, bruker de da visuelle spor for gjennkjennelse? If so, hvordan er det da nr han han skifter klr? Hvordan fungerer det hele?

Selvflgelig forstr jeg sammenhengen mellom dyr og mat og instinkt og tilpassningsdyktighet, men jeg synes allikevel det er stilig tenke p.













-Haa

Mange retninger

Jeg tenker mye. Som regel litt for mye? I det siste har det handlet om det nye ret som er her I morgen. Nyttrforesetter, lfter om bli bedre; penere, flinkere.
Men jeg klarer liksom ikke bestemme meg: to stemmer inne i hodet krangler med hverandre. n handler om bli flinkere. Flinkere innen skole, ja, men hovedsakelig flinkere inne i hodet mitt. Flinkere til vre normal, om man foretrekker ting lagt fram p en mer direkte mte. (Nei, jeg er ikke s glad i si ting rett ut, men det har du vel skjnt?)
Den andre heller mot penere. Ren hud, flott kropp, slike ting som viser p utsiden. Kanskje jeg kunne vrt normal slik ogs, men her ligger igjen motstridene tanker om a eller b: slik at jeg blir fornyd eller atandre blir det. Man skal jo liksom bli penere fordi en selv vil det, ikke for andres del. S kanskje jeg bare burde velge gjre det for meg selv? Jeg vet det ville vrt lett. vre egoistisk er som regel lettere enn tenke p andre. Samtidig er det veldig vanskelig sette seg selv frst. Litt rart hvordan alt skal vre s sinnsykt komplisert, er det ikke?


Det er seint, kanskje jeg bare burde slutte tenke s slapp vi alle disse teite innleggene....
-Haa

Snen

Snen har kommet og frt med seg kaos i trafikken, og vr kjre jrbane har hatt det spesielt vanskelig. P torsdag, da det hele startet, ble all togferdsel kanselert fra klokken 4 og utover, og jeg mtte ta buss i over en time for komme hjem fra jobb, istedenfor det kvarteret med tog det vanligvis tar p ukens fjerde dag. P lrdager, som for eksempel idag, er det akurat det samme om togtrafikk er stengt eller ikke, for det gr bare n gang i timen uansett. Men selvflgelig er det disse dagene det er stappfullt p bussene som gr konstant, noe som gjr det absolutt verdt vente i 55 minutt (bare 35 idag siden jeg jobbet litt overtid) for f sitte behagelig p et varmt tog. Jeg liker toget - nr jeg slipper st - og nyter gjerne en kopp med kaffe (deli de luca har den beste kaffen nr det kommer til disse kiosk-tingene) sammen med en halv cookie p veien hjem. Akurat idag hadde jeg klart f med meg Miserysom jeg kunne fordrive den lille togturen med, og kom et par sider lengre i den historien (jeg br snart bli ferdig med den boka, har s mye annert jeg har lyst til lese)...
N sitter jeg helt stille i sofaen og tenker p ganske store ting, men det gjr meg ingen verdens ting for det er snart et helt nytt r, og jeg er fortsatt i live. 365 dager har gtt forbi siden forrige gang det var den 7. desember, og jeg har klart meg. Ikke plent uten noen som helst skrammer, meg jeg er her og klarer slappe av, selv med tunge tanker i hodet, og skal jeg si deg en ting? Idag er en fin dag vre i live p, s kanskje det samme gjelder for i morgen...?







-Haa

A fear of freedom

En myte. Et sagn som alle har hrt. Legender i nattens mrke som kryper opp i hodet p deg nr du prver s hardt du kan sove. Tanken p ha hele verden foran deg, ha lov gjre hva du vil. Vi lrer det fra vi er sm; mamma smilte ned til meg og lovte jeg kunne bli popstjerne hvis jeg hadde lyst. Det var min fremtid og jeg kunne gjre akkurat hva jeg ville med den. Hun introduserte meg til friheten i f velge selv, men den virket mye mer tilstede nr jeg var 8 enn 18. Logisk sett burde det vrt andre veien, burde det ikke? Burde man ikke f mer frihet ettersom man ble mer ansvarsfull?







utsnitt fra en kort langsvarsoppgave fra forrige uke.
makrobiler av svart sopp og ananas.
-Haa

Hvordan fles det?

Noen ganger lurer jeg p hvordan det er vre dem rundt meg. Ikke bare for jeg vil vite hvordan de oppfatter gitte situasjoner og om min rd er deres rd; jeg lurer p hvordan det er snakke til meg. Jeg er klar over at det hres tullete og egoistisk ut, men jeg er helt serris; jeg anser meg selv heldig som kan snu meg bort fra speilet hvis jeg er lei mitt meget, spesielle ansikt.
Snn sett er det enda lettere for dem rundt meg gjre dette - de kan velge snu seg og aldri vende tilbake - men under normale forhold skal en ha vertfall litt yenkontakt i samtaler, og da er jeg glad jeg ser ut av disse ynene, ikke inn p dem.





-Haa

For en irriterende dag

Jeg vknet til vanlig tid, relativt uthvilt, og var klar til sykle til skolen for aller frste gang. Laget meg en kjapp frokost, hoppet p sykkelen og trkket nedover bakken. Etter en liten stund la jeg merke til det var utrolig hardt sykle p flat mark. Et lite blikk ned forklarte hvorfor: punktert fremhjul. For annen gang. Uten ha rrt den.
Naturligvis var det bare snu, parkere sykkelen ved gjerdet og prve rekke toget, men nedia, det suste forbi idet jeg gikk ut av dra. Min siste utvei var ta bussen - ulovligt siden kolumbuskortet gikk ut i gr - og det herlige morgenrushet fikk meg til komme 5 min for sent, noe som skaffet meg rets frste anmerkning. Jippi.

Utover dagen gikk ting ganske kjappt og greit, helt til hjemveien stod for tur. Du vet hvordan iingen bussjofrer egentlig bryr seg om du scanner kortet eller ikke? Vel, for frste gang i historien mtte jeg et unntak p denne reglene.
Jeg gikk inn og satte meg alene, vel vitende at kortet mitt fortsatt var utgtt (en hel dag, oioioi s sinnsykt mye!!!!!!!)og tenkte at dette kom til g helt fint, det var jo bare snakk om en liten tur til ganddal. Men tror du ikke at bussjofren kommer gende bak til meg og informerer meg, samt alle andre p kjretyet, om at jeg ikke betalte?
S jeg gr fram med hodet hevet s godt jeg kan, og prver om kortet kansje funker alikevel. Nei. S var det tilbake til setet hente bankkortet, men da ropte selvflgelig sjofren "HEEEEY!!" som om jeg hadde tenkt - etter alt tilsnakket - bare sette meg p plass late som ingenting. Jeg vet at ungdommen generelt sett er frekke, men hallo; det er da mte p hvor dmmende man skal vre!
S kom jeg fram med kortet for betale de tre millioner kronene det koster for vre 6 minutter p bussen, men da bare smilte han ondskapsfullt og sa "jeg tar ikke kort". P dette punktet var jeg s sinnsykt lei at jeg trampet tilbake, grabbet med meg sekken (slte kaffe p meg selv. ouch.) og marsjerte ut av bussen. Med trer i ynene, selvflgelig, siden jeg er s sinnsykt voksen av meg og tler bli latterligjort foran fremmede. Etter et kvarters tid kom jeg meg endelig hjem med toget; 300 kroner fattigere og uten noen som helst form for verdighet, men hvem trenger vel den?!









-Haa

sometimes, I feel too aware of the things around me

Det er vanskelig forklare hvordan jeg har det akurat n, som et tomt rom har pnet seg inni meg igjen.
Fant ut at det har gtt 3 r siden jeg begynte se p youtube videoer for se p ting, ikke bare hre p musikk. Det hres kansje ikke s mye ut, men jeg er ikke engang 18, s for meg er 3 r en hel del. Nesten 1100 dager. og hva gjr jeg egentlig hver dag? Spis, sov, forlang ting, pust, bruke ressurser; mitt liv oppsumert med 5 sm begrep.
Hva er egentlig vitsen med dette her? Hvorfor skal jeg mtte lpe rundt nede p jorden, se p mens sandkorn renner ut av timeglass mitt, uten kunne gjre noe med det? Hvorfor m jeg ha denne hjernen som spinner rundt alle disse vanskelige sprsmlene? Hva er jeg vel godt for? Hvis jeg ikke hadde vrt her kunne en annen levd et bedre liv. Kunne s mye smerte vrt unngtt. Kunne alt vrt bedre for begge partene. Da hadde jeg sluppet sitte her tenke p at 3 r er en helt sinnsykt lang stund og at jeg skal klare meg enda flere perioder med 1095 dager. Det vokser til 10 r, s til 20, og snart ligger jeg i graven, dd pr. hundrende dag, og ingen husker hvem jeg engang var. S hvorfor er det da s viktig bli husket nr man vet det aldri vil skje? Aldri lenge nok, aldri godt nok.


I 2010 begynte jeg med perledyr, denne ble laget til stine en gang p sommeren


I 2010 kjpte jeg ting p internett uten lov av foreldrem og tenkte jeg skulle betalingen i konvolutt til selger


I 2010 var jeg bakemester harepus


I 2010 spiste jeg verdens beste (og mest fettete) plse p tur mellom hellvik-egersund


I 2010 s jeg mamma mia! live i oslo med tante Elisabeth og mor

"a time of too many thoughts" av Hanne A. Heien
-Haa

I'm tried 'cause I spend all night sleeping

En fremmed rundt hjrnet, en ukjent i natten. Skritt kommer nrmere nr alle str stille. Kansje det slutter hvis jeg starter? Kansje jeg starter hvis det slutter? Ting i bevegesle og fortsatt ingen lyd. Hvordan kan et velkjent fjes vre s fremmed? Det har vrt ved mine hender, fingre og munn, men ser sprrende ned. Hylytte skrik kan hres men ingen som roper. Krkeskrik. ynene er de samme. Nesen, munnen, fjeset det samme, men fortsatt ukjent. Lyset strmmer rundt oss. Jeg kan ikke se, jeg ser ikke forbi mrket. Ingen blir tilgitt for fret som grodde s sent, de klarte seg ikke selv om de overlevde. Det vinkes farvell. Fallende. Sprinter fallende


roads to find


little, unheard voices


places we'll never be

-Haa

Jeg er den eneste som betyr noe!

Vi raser gjennom livet som om det eneste som betyr noe er vre best - penest, sykest, flinkest, tynnest, smartest, rikest, sunnest, tffest, sterkest. Det er ikke viktig hva det omhandler, s lenge jeg er best. Vi driter i konsekvenser som vil komme for oss selv og de rundt oss, man m jo ofre litt om en skal n toppen. Og hvorfor skal jeg egentlig bry meg om de rundt meg, de er jo ikkemeg? ?Pass p deg selv og la de andre gjre det samme? lrte jeg p skolen, og slik akter jeg leve resten av livet mit; jeg har meg og mitt, s fr de andre bare ha det s godt. For hvilken rolle kan en tilfeldig person p gaten ha for min fremtid? Jeg er tross alt den eneste jeg trenger bry meg. Kanskje, om jeg fler meg ekstra snill, kan jeg ta med et par familiemedlemmer og nre venner p veien min til toppen, men nr sant skal sies kan ogs de kasseres om det blir for tungt bre; de er tross alt ikke meg, og jeg er ikke dem, s da trenger jeg ikke bry meg.


springtime is coming (bilder fra 2010 btw, snr fortsatt her borte)




Jeg savner forresten disse skoene....


Folks holdninger er irriterende til tider

-Haa

Jeg er glad jeg kan drmme

Tanken p at det finnes folk der ute som ikke drmmer om kvelden er fremmed i hode mitt. De slipper oppleve marerittenes skrekk, ja, men tenk bare p alle de herlige tingene de aldri vil oppleve? Min underbevissthet skaper nye verdener fullt av ukjente, herlige folk for meg, og jeg fr tilbringe timer og dager sammen med dem i lpet av de f minuttene drmmen egentlig varer. Senest i gr mtte jeg drmmegutten p noe som virket som en leir som vi begge var med p, og vi hadde det fantastisk sammen! Vi lp rundt og gjorde egentlig ikke noe spesielt, men stemningen gjorde meg s innmari glad. Selvflgelig er det trist vkne opp til den gr virkeligheten igjen, men det er jo her kroppen hrer til, og det er tross alt den som lar oss drmme ogs.













Gry Eilin sin 13rs dag idag, s unger og muffins it is
-Haa

Hvor gr grensen?

Av og til lurer jeg p hvorfor jeg i det hele tatt blogger. Hvorfor gidder jeg? Hva skriver jeg om? Kommer noe godt ut av det?
Nr jeg frst startet opp for 3 og et halv r siden(!) fortalte jeg generelt sett om ting som skjedde i hverdagen; jeg haddeendelig et sted vise til verden hva mine hobbyer var og hva jeg holdt p med (tittelen p bloggen er fortsatt "min lille blogg om mitt lille liv" som den var nr jeg startet) og det var egentlig nok, det var det jeg hadde behov for. Senere begynte jeg skildre korte yeblikk i dagliglivet p en spennende mte (husker det var noe med en kanonball jeg fikk slengt i fjeset) noe jeg synes var veldig gy, samtidig som jeg fikk positiv tilbakemelding. Det motiverte meg til skrive mer, which I did.
Den siste tida (les: de 18 siste mnedene) har jeg egentlig ikke vrt fornyd med bloggingen. Det holder seg fortsatt p et overfladisk niv, selv om hodet mitt har utviklet seg til et filosofisk monster som verker etter f ytre sine meninger. Men er det trygt? Er dette virkelig ting som jeg vil at folk skal lese? Er dette ting som jeg vil at mine folk skal lese? Ja, jeg vil egentlig det, men jeg trr ikke. Jeg orker ikke tanken p at tanter og onkler, bestemdre og bestefedre skal lese de tingene. Tenk om de dmmer meg for det, tenk om de ikke liker at jeg er spass rlig som jeg har lyst vre? Og det er ikke bare familie jeg er redd for heller, men hva om de vennene jeg enda ikke har mtt tilfeldigvis leser et trist innlegg p bloggen min og dmmer meg for det? Hva om noen som helst dmmer meg for en liten ting i livet mitt, bare for jeg skrev det ned her ute?!

Jeg vet ikke om dere forstr meg helt, men poenget er at jeg er redd. Redd for vre kjedelig, redd for ikke tilfredsstille mine egne behov, redd for krysse den usynlige linjen alle andre enn meg kan se. Samtidig vet jeg at om man vil g framover - et ml som alle br ha for framtiden - m man faktisk vre litt redd (kansje jeg til og med fortjener vre redd; dette svarte hullet gjr meg tryggere enn jeg burde vre!).
S vr s snill, hvis du har lest dette og har en mening, si det til meg. Kommentarfeltet, twitter, tumblr, facebook; hvor som helst. Til og med i virkeligheten - face2face - kan du si det, og om du synes det er vanskelig komme inn p et slik tema p en naturlig mte, er det bare prikke meg p skulderen og si kodeordet "julekalender i mai" s er vi inne p temaet. Og for ikke gjre det kleint kan jeg gi deg en klem etterp og komplimere deg fordi du ser s fin ut p hret idag. Har vi en deal? Jeg hper inderlig det, ellers er jeg redd denne bloggen fr stvallergi snart...!







og du skal vite at dette tok meg over en time skrive... som sagt: redd
-Haa

God kveld i stuen

Jeg bruker visst mesteparten av dagene til sove.... Det gjr meg ikke noe, men er redd livet skal g for fort forbi. Plutselig vkner jeg opp i morgen som 70ring fordi jeg sov for lenge, det hadde vrt lite gy!







-Haa

Togtenking

"Det sovne p bussen har alltid vrt en av mine irrasjonelle frykter. Tenk lukke ynene i noen sekunder, bare for vkne opp et sted du aldri har sett fr. Forskrekkelsen lammer deg ved synet av de store knallrosa plantene som svaier sakte i vinden utenfor. Noe som ligner p en kanin str rett utenfor vinduet og kikker opp p deg. Det varme uttrykket gir deg litt sjelero, men s legger du merke til hoggtenne ? hvite som kaninen selv ? som stikker ut rett under den lille snuten. Du tenker ?hvor er det jeg har endt opp?? men du vet allerede svaret. Kanskje kommer du til overbevise deg selv om at alt er en drm. Da klypet du gir deg selv i armen ikke fr deg til vkne brtt i sengen, er det nok bare en veldig virkelig drm. Kanskje til og med en snn Lucid-dream som det er s mye spetakkel om n for tiden. Du nikker for deg selv i fornektelsen, presser fttene godt inntil brystet og gjr deg klar til vente p et reddningsmannskap som aldri vil komme,













-Haa

Writing Tools

"This sentence has five words. Here are five more words. Five-word sentences are fine. But several together become monotonous. Listen to what is happening. The writing is getting boring. The sound of it drones. It?s like a stuck record. The ear demands some variety. Now listen. I vary the sentence length, and I create music. Music. The writing sings. It has a pleasant rhythm, a lilt, a harmony. I use short sentences. And I use sentences of medium length. And sometimes, when I am certain the reader is rested, I will engage him with a sentence of considerable length, a sentence that burns with energy and builds with all the impetus of a crescendo, the roll of the drums, the crash of the cymbals?sounds that say listen to this, it is important."








-Haa

Jeg fant pi knappen p mac'en!

amazing, jeg vet, bare hold inne alt og trykk p 'p' s kommer π opp, og for de som lurte s er π≈3,14259265358979323... mer enn det kan jeg ikke

Men s skal jeg si hallo til alle sammen, og hper dere har hatt en fin dag. Vrt ute lekt i snen? For min del skaper den problemer nr den kommer i kontakt med togskinner og -ledninger, og den gjr at vi bruker over en halv time lenger p hjemveien enn vi vanligvis gjr. S leking har det ikke blitt for meg, men jeg overlever nok, det er jo bare 18 dager til vi fr fri! og etter der igjen er det 3 dager til jul! og etter der igjen er det bare en dag igjen til neste episode av doctor who! og etter der igjen s er det snart 2013 og skole igjen........!









og ikke glem at verden skal g under den 21. desember, og da sitter nok jeg og Malin p Waynes og drikker kaffe ;]
-Haa

bsj....

Brakk et ledd p ds'en min idag og er ikke klar for en ny skoledag i morgen...





-Haa

Just those little things

Ligge og se p stjernene
Iskaffe
Telle p et annet sprk
Tolke noe p sin egen mte og f ros for godt innblikk
Lese
Ekte stolthet

Tilbringe hele dagen p sofaen
Hyperaktive kvelder med venner
Internett venner
Nikk som viser at folk er enig med deg
Godt resultat p noe du jobbet hardt med
Smil fra fremmede



-Haa

Dassinlegg

Vet du hva som plager meg? Ventilasjonsanlegg p offentlige do. Og jeg mener ikke de som erstatter drittlukt med frisk luft inni delen av rommet med vaskene og snt, nei, jeg mener nr du sitter inni do-stallen og det er et svrt viftesystem der inne somblser iskald luft p deg! Frst m jeg holde ut sitte med blottlagt hud p en ring av is - ogs kalt porselen - som suger til seg kulde som den stvsugeren i teletubbiene, og n skal jeg liksom mtte overleve vind i tilleg‽ Dere vet jeg skal trekke ned buksene fr jeg setter meg, og dere burde virkelig hatt det i hodet nr doen ble designet. Jeg vet at det kansje lukter litt vondt der inne til tider - one's got to do what one's got to do - men tror dere virkelig ikke at jeg klarer overleve de minuttene uten kveles? Har dere virkelig s liten tro p meg?

Rude!


dette er en planke av tre fordi til tider vil jeg heller sitte p en do av tre

-Haa

hits